Ur 2



Dette er et "gullur" for damer.



Dette er en automat fra Timex.



Et "gullur" med "krokodillerem" fra Timex.



Et gjennomsiktig lommeur av ukjent opprinnelse.



Et sveitsisk lommeur av ukjent merke. Se innmaten på siden "Ur".



Dette er et av de kjente "Balder"-urene.



Dette er en litt anderledes tidsmåler. Denne viser datoen, og stilles manuellt.



Dette er et Venner koblingsur. Det er en gave fra svigersønnen.



Jeg har fått meg et nytt ur. Dette er et stoppeur, men ikke av den gammeldagse typen. Det har vært vanlig frem til disse dager å dele inn minuttene i 60 sekunder. Dette er håbløst gammeldags og forferdelig upraktisk. Ti-tallsystemet har vunnet frem på de fleste områder i den moderne verden, og dette er tatt hensyn til ved konstruksjonen av dette uret. Når viseren har vandret én runde, har den naturligvis vandret i 100 sekunder. For å illustrere hvor tåpelig det gammeldagse systemet er, nevner jeg følgende:
Med det moderne uret er rundetiden 100 sekunder. Med det gammeldagse systemet blir rundetiden halvannet minutt og ti sekunder. Hva slags tid er det? Det er ikke praktisk å dele opp tiden i bolker på halvannet minutt og ti sekunder.
Jeg nevner et annet eksempel: Jeg har nettopp skiftet en kokeplate i komfyren. Siden det var på fritiden, forbeholder jeg meg retten til å skifte så lenge jeg vil. Jeg koste meg med arbeidet, og når jeg var ferdig, viste stoppeklokken at den forløpte arbeidstid var 2143 sekunder. I moderne tid blir dette drøye 21 minutter. Jeg tviler på at en elev ved den videregående skole greier å regne ut hvor mange minutter dette blir efter den gamle tidsregningen, for det systemet er altfor tungvint. Om bare myndighetene nå kan stoppe galskapen. Et moderne minutt bør ha en varighet på 100 sekunder. En time bør vare 100 minutter. En dag bør vare 10 timer, slik natten også burde være. En uke bør vare 10 døgn,. En måned bør vare 10 uker, og et år bør vare 10 måneder. Dette systemet vil gjøre det mye lettere for bankansatte å beregne renter, og det blir en deilig og lang sommerferie (når ferien faller på sommertid). Den nye tidsregningen bør få et ironisk navn, slik det er vanlig i stat og kommune. Vi har allerede "Kunnskapsløftet", "Miljøetaten", "Forsvaret", "Moderniseringsminister", "Arbeids- og inkluderingsminister", "Samferdselsminister" og "Utviklings- og kompetanseetaten".



Dette har jeg arvet av farfar. Skal man tro teksten på urskiven, er dette et ur fra Rode, i Kragerø.



Dette er et Heuer stoppeur. Dette uret har man  ment å bruke i tidsrummet mellem den gammeldagse måten å måle tiden på (med seksti sekunder i minuttet), og den moderne måten som helt sikkert kommer. Det er lett å se at urskiven er delt inn i seksti, såvel som i hundre sekunder. Heuer har tenkt fremover, og det er vel derfor dette merket er såpass anerkjent.



Nytt stoppeur. Dette er et Hanhart stoppeur av typen Felix. Det er oppkalt efter en katt, og det er jo kjempemorsomt.



Dette er en såkalt "osteklokke". Den trekkes opp på søndager, og så har man glede av den hele uken. Den støyer svært lite, så det har vært vanlig å plassére en slik klokke i det samme rummet som fjernsynet er plassért.



Dette er et stoppeur som er til å gjøre tidsstudier i industrien med. I industrien har man vært spent på hvor lang tid det tar for en hermetikkarbeider å stable sardiner i en sardinboks, eller hvor fort en postmann kan bevege seg med postsekk. Jeg husker godt tidsstudiene fra syttitallet, da jeg var postmann i Oslo sentrum. Verdiene blir brukt til å redusére lønnen til de ansatte, eller for å finne ut om det lønner seg å bytte ut ansatte med maskiner. I filmen "Schindlers liste" kunne vi se et tilsvarende ur demonstrert på hengselfabrikken. For nøyaktigere avlesning er skalaen forstørret, slik at viseren rotérer en hel runde på ti sekunder. Om man har behov for å lese av tider uten å stanse uret, er dette uret utstyrt med en særskilt viser som kan stanses uten at uret stanses. Kjekt. På fransk kalles dette "rattrapante", på tysk "Doppfelkronograf". I norsk sprog sier vi at uret er kapabelt til å ta mellemtider. Uret er ikke særlig egnet til å måle tidsrum som strekker seg over ti minutter. Det kan selvfølgelig benyttes til å måle langvarige begivenheter, men det vil da stille store krav til tidtagerens matematikkferdigheter. Skal man for eksempel måle et tidsrum på 11 minutter og 17,4 sekunder, må tidtageren kunne legge sammen 10 minutter og 1 minutt og 17,4 sekunder.



Nok et koblingsur. Også dette er en gave fra svigersønnen.



Dette lommeuret er nærmest en gave fra Roland. Jeg fikk det omtrent kastet efter meg.



 
Dette er en nøkkeltrekker. Den er produsert i Birmingham på begynnelsen av forrige århundre. Dette forteller stemplene inni uret. De forteller faktisk nøyaktig hvilket år det blev lavet, og navnet på sølvsmeden. Morsomt.Jeg har spurt mange urmakere om hvordan dette uret skal stilles. Jeg er glad jeg ikke har fulgt rådene. Til sist måtte jeg granske uret for å finne ut av det. På bildet til høyre vises tydelig at stammen som viserne er festet til er firkantet. Firkanten passer godt i det firkantede hullet i nøkkelen. Man trær ganske enkelt nøkkelen ned på firkanten, og dreier medurs helt til klokken viser faktsik tid. (Dette har jeg fått bekreftet av urmakeren til Bjerke i Karl Johans gate.)




Disse merkene fant jeg på nøkkeltrekkeren. På skiven står navnet til urmakeren, nemlig Thomas Russel & son fra Liverpool. Det er lett å se at serienummeret er 752924. Sølvsmedens initialer er W. E. Slik stemplet William Ehrhardt  sine arbeider. Briter har noe de kaller Townmark. Et løveansikt er London, krone er Sheffield, anker er Birmingham, tårn i trekant er Newcastle, person med skjold er Dublin, tårn ved siden av hverandre er Edinburgh, fisk og slikt er Glasgow. Siden et anker er præget i lokket, viser det at sølvsmedlauget har hovedsete i Birmingham. Løvestempelet som blev brukt fra 1820 og utover viser at det er Sterligsølv med en gehalt på 925 %º. En "u" minuskel i et skjold viser at uret er fra 1919 såfremt det er fra Birmingham. Alt dette fant jeg da jeg søkte på "Silver hallmarks".



Dette uret kjøpte jeg av Robert. Det er et Elgin lommeur. Det går som en klokke. Serienummer 8177306. Forniklet grade 148 klasse 9 Elgin, størrelse 18 (44,87mm), produsért i 1899, med 17 jævler og micrometerregulator.


ur, ur3
Hjemme, tilbake til Bilder.



hidden hit counter