Fyrtøy

For å sette fyr på ting, benytter jeg gjerne fyrtøy. Da jeg bestemte meg for å legge ut bilder av fyrtøyet mitt, blev jeg anbefalt å dele inn fyrtøyet i de to hovedgruppene: "Gasstennere" og "Bensintennere". Lurt. Så kom jeg i snakk med andre som mente at hovedgruppene er "Elektrisk tenning" og "Tenning med flintesten". Kanskje er dette en lurere inndeling. Atter andre mente at det skal skilles mellem "Bordtennere" og "Lommetennere". En annen inndeling er "Mine tennere" og "Andres tennere". Vi har også "Europeiske tennere" og "Amerikanske tennere". Jeg gir opp. Her er et utvalg (uten elektrisk tenning):

Her er to kopier av Ronsons "Queen Anne" fyrtøy. Bensintennere. På den ene er det ikke noe merke som røber fabrikanten, mens den andre har et slikt merke. Det er ikke lett å se forskjell på disse. Begge kopiene funksjonerer som de skal. Tast tasten, og det begynner å brenne. Gøy.

Dette er en Ronson bensintennert. Det er også et sigarettetui. Det er flott for den glemsomme storrøker.

Dette er en Ronson "Crown". Bensintennert. Rundt selve tennerten har det samlet seg endel støv fra stenen.

Ronson "Mayfair". Bensintennert. Elegant bordtenner med stenstøv.

Denne tenneren er svært liten, og henger godt i et nøkleknippe. Bensintennert. Litt vond å tenne. Det er bra, for da brenner det ikke i lommene.

Dette er en Ronson "Viking". Den går på gass. Den er lavet slik at den lett kan antenne tobakk i en pipe. Når man heller på den, øker flammens intensitét, i motsetning til andre tennere som er slik lavet at man brenner fingrene når man heller på fyrtøyet. I originalpakningen til denne tenneren lå det to butanbeholdere. I bruksanvisningen er det advart kraftig mot å fylle fyrtøyet med annet enn slike beholdere. Disse beholderne er dessverre ikke lenger i handelen, så jeg løper en enorm risiko hver bidige gang jeg velger å fylle denne tenneren.

Dette er fyrtøy for fyrstikkentusiaster. Man bruker dette på samme måte som en fyrstikk. Stikken strykes langs kanten av esken, og bensinen antennes av gnisten. Når flammen er påført noe brennbart, stikker man stikken tilbake i esken.

Dette er en Ronson Varaflame Windlite. Den skal klare å holde liv i flammen selv ved sterk trekk. Gasstenner. På reklameplakaten fra de glade sekstiårene viser de hvordan den brenner i en åpen racerbil i fart, i motsetning til tenneren fra en annen kjent fabrikant (Zippo).

Ronson Varaflame Ladylite "Comtessa". Jentetenner. Denne kan man ha i vesken, om man ikke synes den gjør seg bedre som bordtenner. Dette er altså en flerbrukstenner. Denne brenner gass.

Dette er to bensintennere som ligner meget på hinannen. Merkelig nok er det bare den til venstre som har pålidelig tenning (IMCO). Den kommer også i en litt enklere versjon, uten de vakre mønstrene i rødt, gult og blått.

Dette er en kopi av Dunhill Rollagas. Den er lavet hos billigtennerfabrikken som kaller seg "Gupta".

Dette er en slags kopi av en Dunhill rollagas. Det er et damefyrtøy fra Ronson, og det er gullflass i sort bakgrunn. Stilig.

Dametennert. Denne er fra Ronson. Gass. Fisla blev helt fra seg da opplysningen kom om at den er dekket med skilpaddeskall. Jeg blev anklaget for å bidra til å utrydde bestanden, og det hjalp ikke det aller minste med tilleggsopplysningen om at det er kunstskilpaddeskall. Vi skiller ikke på skilpadder.

Dette er muligens verdens styggeste bordtenner. En gylden Ronson Varaflame "Venus". Gass. Den gir god ild, men jeg har den et sted der den ikke synes så godt.

Ronson Varaflame "Windproof". Nett lommetenner. Gass. Damefyrtøy.

Dette er et svensk tennstål. Når jeg gnir bitene mot hverandre, spruter det gnister, og noe kan ta fyr.

Denne har jeg fått i julepresent av prektige, unge mennesker. Midt mens jeg sitter og aner kold krig og ingen fare, blir jeg overøst med milde gaver. Jeg fikk deilig kake også, men den har jeg spist, så den blir det ingen bilder av. Jeg har lurt på om jeg skal lave en katalog med kaker her på hjemmesiden min, men samlingen vil antagelig begyne å dufte for sterkt efter en tid. God Jul.

Dette er en såkalt "trench lighter". Den er ment til utendørs bruk, og er sværet pålidelig. Den har ingen ledd eller fjærer. Det er en temmelig primitiv konstruksjon. Om livet avhenger at at man får fyr i fyrtøyet, kan det være lurt å satse på denne.

Dette er også en trench lighter. Det er en kopi av en type som blev lavet under en av verdenskrigene. En sikker tenner.

IMCO-TRIPLEX JUNIOR fra Østerrike. Den ligner svært på en tenner høyere opp på siden. Denne tenneren har ingen skyvert som kan dekke luftehullene til veken. Det er bra, for da tåler den bedre at det trekker uten at ilden går ut. Dette er den tidliger omtalte enklere tenneren uten de vakre farvede mønstrene.

IMCO Streamline. Dametennert. Ekstremt pålidelig. Slank. Går lett ned i vesken.

Dette er antagelig den eldste IMCO'n min. Det har et mer komplisert system for skifting av flintesten, men den er ekstremt pålidelig. Det er en IMCO TRIPLEX.

Dette er en gammel klassiker. Den er svært stillegående.

Dette er det mest pålidelige fyrtøyet jeg har. Det er merket med "a/s Christiania Kul- & Vedbolag". Dermed forstår alle at det ikke er fra dette årtusendet. Det er rett og slett en fystikkeske som rommer sytten fyrstikker av god kvalitét. Da har jeg alltid seksten stikker i reserve. (Skrev jeg "stikker"? Jeg mener "stykker". Jeg har vanket så meget sammen med indianere at jeg noen ganger bruker "i" der en østlending vanligvis ville bruke "y". Indianere har ikke "y".) Jeg liker litt tykke fyrstikker som holder ilden en stund, slik at jeg får antent kubbene. På toppen av skuffen er det ripe til stikkene. Esken er lavet av alpakka, og ligner dermed litt på sølv. Jeg bærer esken med meg overalt hvor jeg færdes. Jeg har aldri opplevd at den svikter.

Hjemme, tilbake til Bilder , fyrtøy 2