Stifterter

Dette er ikke en stiftemaskin, men en Bump-maskin.. Denne hefter sammen papir ved å .... Tjah.. Vanskelig å forklare. Se bilde.

Dette illustrerer hva maskinen over kan gjøre. Som man ser av bildet setter den ikke en stift. Det gjør denne overlegen når det er ting som skal sendes med brev. Portoutgiftene blir ikke berørt. Ligningsmyndighetene elsker denne maskinen. De har i hvertfall aldri klaget på post de har mottatt fra meg.

Dette er heller ikke en stiftemaskin. Det er en såkalt papirsveisemaskin.

Maskinen over hefter sammen papir ved å sveise dem sammen på denne måten. Denne har til dels de samme fordelene som Bump-maskinen ovenfor. Ulempen med denne er at den har en øvre grense på tre ark.

Dette er en stiftemaskin, men den fylles ikke med stifter. Den lades med en metalltrådrull. Maskinen trekker ut en passe lengde som den bretter og klipper til en passe stift. Så kan den stifte. Det som er det fantastiske med denne maskinen, er størrelsen på stiftene. Den hefter vel så bra som Bump-maskinen, og stiftene bygger svært lite. Det gjør at heftede ark tar liten plass i arkivskapet. Arkivskap er kostbare skap, så her kan man spare mange penger. Stiftene har også svært beskjeden vekt, så de vil kun i skjeldne tilfeller kunne påvirke portoen ved forsendelser.

Dette er en helt almindelig "Frozen Wire Staples"-type stiftemaskin. Den benytter ordinære stifter, og det gjør den svært kurant.

Svensk stiftemaskin fra førtitallet. For å illustrere størrelsen har jeg fotografert den ved siden av en sten.

Denne er liten, men den er god.

Denne er elektrisk, men sies å være omtrent uslitelig. Den er veldig enkel i bruk. Med fire slike og en gorilla kan man stifte fire bunker på en gang.

Dette er en stiftemaskin av "tang"-typen. Meget pålidelig. Den forrige eieren har åpenbart irritert seg over at den tar for dypt. Dermed har vedkommende slagloddet fast en stoppert.

Jeg og Per Ulv handler i blandt fra de samme produsentene. Denne stiftemaskinen er en ACME No. 2 fra ACME staple Co. Denne maskinen er produsert efter 1895 i USA. Faktisk er den sannsynligvis produsert efter 1927, da de første "Frozen Wire Staples" så dagens lys. Pussig at det står "PAT. DEC. 95" på den.

Denne er rå!. Det er en maskin av "Bump"-typen.

Slik hefter den papir.

Rapid stiftehammer. Den er fin å ha når noe skal forhudes.

Før noen kom på å finne opp stiftemaskinen, fant man opp maljemaskinen. På engelsk heter den "eyeleter". Med denne laver man et hull i de gjenstandene som skal heftes sammen, og klemmer fast en malje. Slik kan man også gjøre om man vil lave et forsterket hull i posen til bartetrimmersaksen.

Dette er en Scout stiftemaskin. Stiftene til denne maskinen er krøllete. Det nytter ikke å bruke rette stifter her. Genialt.

Dette er nok en Bates stiftemaskin. Denne lades med en messingtråd som den selv klipper og bøyer til en vakker stift. Jeg liker godt knotten på'n, så den har jeg tatt et nærbilde av. Bildet lengst til høyre er mye skarpere enn de andre bildene. Det er heller ikke skjemmet av digital støy. Det er fordi bildet er tatt med Calumet Monorail bestykket med Schneider Kreuznach og gammeldags film. Bildet har opprinnelig en oppløsning lik 100 Megapiksler eller noe slikt. Det er et altfor stort bilde til å legge ut på hjemmesiden, så jeg har krympet det. Der ødelegges den fantastiske kvaliteten som jeg kan kose meg med på min hjemmemaskin. Det finnes vel ikke noe digitalkamera med slik oppløsning, men Hasselblad selger for noen hundretusen kroner et apparat med snaue 40 Megapiksler. Calumet Monorail får man for noen hundrelapper på eBay.

Dette er en helt rå stiftemaskin. Man kan nesten si at den stifter hvasomhelst. Den heter Skrebba skre 177 lang, og kan stifte i motsatt side av arket, for den som synes slikt er gøy.

Med denne maskinen kan jeg, til tross for beskjeden størrelse, stifte innenfor stiftene i en almindelig dagsavis. Jeg kan lett lave hefter i A1-format.

Bates eyeleter. Denne blev patentért i 1916. Det er 11 år før den første stiftemaskinen av "frozen-wire-typen" kom i handelen. "Frozen-wire-typen" er den typen folk flest bruker i dag. Denne produséres den dag i dag, og maljene er hyllevare. Denne er faktisk like enkel å bruke som en konvensjonell stiftemaskin. Når advokater og fintfolk skal briske seg, stifter de med en slik.

Denne er til å feste svakstrømskabel med.

Denne bruker jeg når jeg skal henge opp plakater. Det er blitt veldig lite av det, for jeg har ingen meninger. Det finnes heller intet jeg vil reklamere for eller rette søkelyset mot. For meg er det tilstrekkelig å stå opp om morgenen, spise morgengrøten min, gå på arbeidsplassen, komme hjem, spise resten av grøten og så gå og legge meg.

En stiftemaskin av "Herring-bone"-typen. Slik så stiftemaskinene ut før 1927, da de fant opp "Frozen wire"-typen. Denne maskinen er fra 1898. Hotchkiss vant "Official Ribbon" for denne maskinen på "National Export Exposition" i Philadelphia i 1899. De la ned produksjonen i 1924. Muligens var markedet mettet. Ingen som har kjøpt slik maskin har opplevd at den har gått itu, så når alle hadde kjøpt var det ikke behov for å fortsette produksjonen.

Hjemme, tilbake til Bilder