Kontorutstyr

Her kommer forskjellig kontorutstyr som jeg ikke har katalogisert i de andre katalogene.

Dette er et datostempel. Det stempler år, måned, dag og klokkeslett. Dessuten er det utstyrt med telleverk som avanserer annenhver gang jeg stempler. Jeg kan også få stempelet til ikke å avansere når jeg stempler. Avansert, eller?

Dette er en tapedispenser. Den er fin å ha når meget skal tapes.

Her er nok en tapedispenser. Den er for mindre arbeider.

Når man sitter på kontoret og føler at man eksploderer av kreativitet, bør man dempe seg. Da er det på tide med en titt i kaleidoskopet. Dette er en sånn toff type uten bevegelige deler. I den ene enden er det en linse. Det er i den enden det vanligvis er en trommel med plasticbøss.

Slik kan det se ut i kaleidoskopet. Kvelende, eller?

Det kan også se slik ut. Nå tenker jeg vi har fått bukt med kreativiteten.

Dette er en bing. Når jeg taster denne, kommer det en lettøll på bordet.

Blekkhuset mitt. Dette kjøpte jeg i Lysekil.

I blandt får jeg gjester på kontoret. Er det fintfolk hender det at de bærer slips. Selv blandt fintfolk kan det forekomme at noen er skjusket. Da ankommer de med krøllete slips. Jeg tåler ikke å se krøllete slips, så da tar jeg frem det lille slipsstrykejernet.

Dette er den nye prægerten min. Det er en bordmodell som rekker inn til midten av arket.

Prægerten ovenfor kan præge slik i brevpapir.

Dette er et datostempel. Det er kjempefint til å stemple datoer med.

Dette er parallellforskyverten min. På bildet kan også skimtes stikkpasseren min og brillene mine.

Dahle 77. En gammel traver i det norske skolesystemet. Denne måtte tas ut av produksjon, for den viste seg å være omtrent uslitelig. Siden den skrues fast i bordet, var det vanskelig å somle den bort også.

Dette er min første blyantspisser. Den fikk jeg av min oldefar. Han hadde arvet den av sin farfar, som hadde fått den til konfirmasjonen. Legg merke til at den har ikke utskiftbart skjær.

Denne blyantspisseren har jeg hatt mye glede av. Med andre spissere må man passe på som en smed om ikke blyanten skal bli for spiss. Denne er stillbar, så her kan man spisse selv om man er litt trett på morgenkvisten. For at denne ikke skal gnage opp lommene, er den utstyrt med et elegant etui. Det er derfor det er nettopp denne spisseren som ligger i min lomme til enhver tid.

For å spare miljøet er det mange som benytter en knotteblyant heller enn en blyant med en mine omsluttet av treverk. Knotteblyanter må også spisses, men spissebøsset inneholder naturligvis ikke treverk når man kun spisser minen. Spisseren på bildet kan spisse miner opp til 3 mm tykkelse. Denne heter "Faber Castell 50/65 Minfix"

Dette er et svært romslig blekkhus med oppstillingsplass for to dyppepenner.

Jeg har skaffet en ny lysestake. Jeg blev trett av stadig å måtte slepe med meg store candelabre når jeg skulle forsegle korrespondansen, så jeg har skaffet en lysestake som passer til kakelys. Dette gjør sannsynligvis at signeten blir brukt oftere, men den er av messing, så den tåler nok belastningen.

Dette er en brevåpner. Den bruker jeg gjerne når jeg skal åpne et brev.

Nok en brevåpner. Denne er vel så god som den over, og benyttes omtrent like ofte. Denne fikk jeg til konfirmasjonen av snille naboer.

Dette er en tunge. Foten er av messing. Apparatet består av en krystallbeholder med vann oppi. I vannet ruller en valse av krystall. Når baksiden av et frimerke settes i berøring med valsen, blir merket fuktet, og kan straks klæbes på korrespondansen. Alt dette utføres uten at man behøver å smake på fiskelimet på baksiden av frimerket. Genialt.

Krystall-løsjeren min. Når jeg er på ferie skal jeg kose meg, så da bruker jeg krystall-løsjeren. Krystall er til kos.

Dette blekkhuset er svakt gulfarvet. Jeg bruker det gjerne til grønt blekk.

Dette blekkhuset har ualmindelig lite reservoire. Det er fint dersom man har lite blekk.

Slik ser signet og segl ut. Dette kan du lave selv, slik jeg har gjort det. Signeten lavet jeg av en gammel mynt der præget var slitt bort. På den blanke mynten graverte jeg noen krusseduller. Dernest loddet jeg en treskrue på baksiden av mynten og skrudde den fast i en kork fra en eddikflaske. Voksen får man kjøpt i alle velutstyrte bokhandler. Den smelter man med et stearinlys og gnir på konvoluttflippen før man presser signeten ned i griseriet.

Dette er en reiseblyantspisser. Når jeg skal langt kan jeg ikke ta med meg Dahle, i hvertfall ikke hvis jeg skal til fots. Likevel krever jeg at blyantene mine er sylskarpe. Da benytter jeg denne spisseren. Den har utskiftbart blad. Dette bladet kan jeg også bruke i barberhøvelen min. På korte turer trenger jeg kun ett blad, enten jeg skal spisse blyanten eller jeg skal barbere meg.

Hjemme, tilbake til Bilder.