Barbersaker

Jeg vil helst ikke stikke en elektrisk skjæremaskin opp i ansiktet. Jeg har kun ett. Derfor bruker jeg en beskyttet kniv. Da mener jeg at jeg har bedre kontroll.

Med denne kan jeg lett slipe barberbladene mine. Det er efterhvert blitt vanskelig å kjøpe nye blader, så når det er umulig kan jeg bare slipe opp de gamle bladene.

Dette er en mer komplisert barberbladsliper. Ved hjelp av denne har jeg funnet ut at det går greit an å barbere seg med det samme bladet 200 ganger. Det bør være tilstrekkelig til å holde seg glatt som en nybarbert barnerompe i ett halvt år.

Denne er fin til å bruke når en skal høvles over.

Slik ser en eske med tveeggede blader ut.

Dette er sepekoppen min.

Dette er turhøvelen min. Den er smukt pakket i en rustfri boks. Sammen med høvelen er det to containere med barberblader. Jeg liker å fylle den ene containeren med ferske blader når jeg skal på reise. Når bladene er blitt sløve, flytter jeg dem over i den andre containeren. Der ligger de til jeg kommer hjem og tar en endelig beslutning om hva jeg skal gjøre med dem.

Dette er reisebarberbladsliperen min. Dersom jeg skal være så lenge borte at jeg må forvente å tømme reservoiret i turhøvelboksen, husker jeg alltid å ha med meg denne.

Min kone har i lengre tid gitt uttrykk for at treverket rundt barbérskålen med tiden vil bli spist opp av luten i barberkremen som renner fra høvelen. Jeg har en tid søkt efter løsning på problemet. Løsningen kom på selve julaftenen. En nær venn - som også er vâr problemet - skjenket meg et høvelbeger.

Her er et nærbillede av høvelbegeret. Jeg har ikke sett vakrere høvelbeger.

I dag har jeg barbert meg med den nye barberkniven min. Dette klarte jeg uten å fjerne store deler av trynet. Denne barberkniven er fin for folk som ikke gidder å bryne kniven selv, eller som ikke eier hein. Når den blir sløv er det bare å skifte bladet. Det er også kjekt å kunne skifte bladet hvis det blir hakkete. Om man skjærer med feil vinkel mot ansiktet, er det fort gjort at man kutter i ben eller tenner. Da kan det bli hakk i eggen. Så skifter man blad. Man kan også skifte tenner, men det er kostbart.

Dette er en barberkost. Man bruker en slik til å produsére barberskummet som skal gjøre det bedre å barbere seg. De mest eksklusive er lavet av grevlinghår, og grevlinghår kommer i mange varianter og kvalitéter:
Grevlinghår. Denne er lavet av hestetagl, og er kjemisk fri for grevling.
100 % ren grevling. Dette er den billigste varianten av grevlingbust.
Best. Denne er bedre enn 100 % ren grevling.
Super. Dette er den beste kvaliteten.
Sølvtupp. Dette er den aller beste kvaliteten.
Ekstra sølvtupp. Dette er den aller, aller beste kvaliteten.
Som man kan se av bildet har jeg supergrevling, som går for å være best. Håndlavet i England, står det på den. Jeg tror ikke det kan stemme. I England finnes knapt grevling, og de som er der er ikke håndlavet.

Dette er en saks lavet spesiellt for å trimme barter, fjerne nesehår og stusse den kvasten som vokser ut av ørene.

Dette er en svært enkel barberkost. Noen steder er skadedyr som grevling nesten helt utryddet, så man har begynt å jakte på nylondyret. Nylondyret har en jevn og billig pels som ikke egner seg så godt som barberkostbust. Denne kosten bruker jeg på hytten.

Dette er en kost av grevlinghår. Som nevnt høyere opp, betyr det at busten er av hestetagl. Den er stiv og ubehagelig å barbere seg med. "Mühle" står det på skaftet, men det er ikke muldyr, det er hest. "Erzeugen" betyr klone, men det er grevling de forsøker å efterligne, ikke muldyr.

I denne fyller man varmt vann som man kan dyppe kosten i. I skålen på toppen legger man sepestykket. Dette er en skøttel. Et vakkert dyr har lånt navnet sitt til akkurat denne skøtter'n.

Med denne er jeg sikret at jeg har varmt skum når jeg barbérer meg. Jeg fyller varmt vann gjennem tuten. Vannet varmer opp skøttelen, som i sin tur varmer opp skummet som jeg pisker i skålen.

Hjemme, tilbake til Bilder.